Sentrale førstelinjestudier i ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) har i stor grad vært begrenset til pasienter med god funksjonsstatus, og representerer derfor ikke et stort antall av de pasienter som behandles i daglig klinisk praksis^1,2. Denne oppsummeringen presenterer hovedresultatene fra IPSOS, en fase-3 studie som sammenlignet Tecentriq monoterapi med enkeltstoff-kjemoterapi (gemcitabin eller vinorelbin) hos pasienter som fikk førstelinjebehandling for avansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC)¹. Studien fokuserte spesifikt på pasienter som av ulike årsaker ikke var egnet for platinabasert kjemoterapi. Studiepopulasjonen hadde en median alder på 75 år og 83 % av pasientene hadde ECOG PS 2 eller 3¹. Denne pasientgruppen utgjør en betydelig andel av NSCLC-pasienter i klinisk praksis, men har i svært liten grad vært representert i kliniske studier.¹

Studiedesign og nøkkelresultater^1,3

I IPSOS ble totalt 453 pasienter randomisert 2:1 til å motta enten Tecentriq monoterapi eller enkeltstoff-kjemoterapi (gemcitabin eller vinorelbin). Det primære endepunktet var total overlevelse (OS). Pasientene hadde enten stadium IIIB NSCLC, som ikke var egnet for multimodulær radikal behandling, eller stadium IV NSCLC, og var vurdert som uegnet for platinaholdig behandling basert på at de hadde ECOG PS 2–3, var 70 år eller eldre med betydelige komorbiditeter, eller hvis de hadde andre kontraindikasjoner for enhver platina-dobbel kjemoterapi. Pasienter med svulster som var positive for EGFR- (Leu858Arg eller exon 19 delesjon) eller ALK-endringer ble ekskludert, mens pasienter med behandlede, asymptomatiske hjernemetastaser var tillatt for inklusjon. 

• Resultatene fra studien viste at førstelinje Tecentriq var assosiert med forbedret overlevelse (median OS på 10,3 måneder (95 % KI 9,4–11,9) sammenlignet med 9,2 måneder (5,9–11,2) i kjemoterapigruppen (stratified Hazard Ratio 0,78 [0,63–0,97], p=0,028)  
• Tecentriq-armen viste en nesten dobling av 2-års overlevelsesrate sammenlignet med kjemoterapi (24 % vs 12 %), selv om over 50 % av pasientene i kjemoterapiarmen som fortsatt var i live etter 2 år hadde mottatt påfølgende immunterapi. 
• 17 % av pasientene i Tecentriq-gruppen hadde en reduksjon i tumorstørrelse, sammenlignet med 8 % i kjemoterapi-gruppen. Tiden fra første respons til progresjon av sykdommen var lengre i Tecentriq-gruppen (14,0 måneder) enn i kjemoterapi-gruppen (7,8 måneder).
• Tecentriq var assosiert med opprettholdelse av helserelaterte livskvalitetsmål og hadde en gunstig sikkerhetsprofil sammenlignet med enkeltstoff-kjemoterapi. Tecentriq var assosiert med en forekomst av 16 % behandlingsrelaterte bivirkninger av grad 3-4, mot 33 % for kjemoterapi. For alle alvorlige behandlingsrelaterte bivirkninger var Tecentriq assosiert med en forekomst av 12 %, sammenlignet med 16 % i gruppen som mottok kjemoterapi.
• Overlevelsesfordelen med Tecentriq var konsistent og uavhengig av PD-L1-ekspresjonsnivåer.

IPSOS-studien er, så vidt kildene indikerer, den første randomiserte fase-3 studien som spesifikt har evaluert førstelinje monoimmunterapi sammenlignet med enkeltstoff-kjemoterapi i denne sårbare NSCLC-gruppen^1,2.  Disse funnene gir dokumentasjon for håndtering av eldre skjøre pasienter eller de med betydelige komorbiditeter. Resultatene støtter Tecentriq som førstelinjebehandling for pasienter med avansert NSCLC som er å anse som uegnet for platinaholdig behandling^1,3. Dette er et område hvor behandlingsdata tidligere har vært begrenset.