Nordmenn har raskt begynt å bruke internasjonale KI-assistenter for helsespørsmål, skriver Helsedirektoratet.¹ Brukerne har liten mulighet til å vurdere om svarene stemmer, og tjenestene er ikke underlagt offentlig tilsyn med kvaliteten. Ifølge direktoratet finnes det heller ikke noe kvalitetssikret offentlige KI-alternativ, og de peker på risikoen for feilinformasjon og falsk trygghet. Pasienten kommer til å lete etter svar uansett. Spørsmålet er om svarene kommer først fra deg som lege – eller fra søkefeltet. 

Pasientene har ulike behov for informasjon 

I Kreftforeningens brukerpanel i 2023 svarte 94 % at de søkte helseinformasjon på nett. Fire av ti kreftpasienter opplevde å ha fått for lite informasjon i eget pasientforløp. 93 % foretrakk samtale eller dialog med helsepersonell. 74 % ønsket seg informasjon via tekst.² – Når pasientene ikke får tilstrekkelig med informasjon, er det naturlig at man søker svar andre steder. Vi er bekymret for at svært alvorlige beskjeder og dystre prognoser skal formidles til pasienter, uten at de sitter med en lege der til å følge opp. Det sier en representant fra Lungekreftforeningen som deltok i en av to fokusgrupper Roche gjennomførte i september 2026. Til sammen deltok en fastlege, onkolog, lungelege og representanter fra foreningen. Sitatene i saken er hentet derfra.

Tallene favner ikke hele bildet  

Lungekreft er fortsatt en kreftform med dårlig prognose, ifølge FHI.³ Samtidig har overlevelsen økt kraftig. Ifølge årsrapporten fra Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft er femårs relativ overlevelse mer enn tredoblet siden 2000 og nådde 32,6 % i 2025. ⁴ Samtidig henger statistikken etter. – Statistikken pasientene finner, blir fort utdatert fordi det stadig kommer nye legemidler og mer persontilpasset behandling. Overlevelsestallene gjenspeiler derfor ikke alltid gevinsten ved dagens behandlingsmuligheter, og kan gi inntrykk av at forventet levetid ved lungekreft er kortere enn den faktisk kan være, sier onkologen.  – Med dagens målrettede behandlinger kan mange pasienter med bestemte genforandringer i lungekreften leve i flere år, også når sykdommen har spredt seg. For flere av de nyeste behandlingene trenger vi fortsatt lengre oppfølging for å vite hvor stor gevinsten er på lang sikt, fortsetter onkologen.  Onkologen peker videre på at mange av overlevelsestallene bygger på eldre data fra pasienter som fikk andre behandlinger enn dem som blir tilbudt i dag.   – De fanger derfor ikke nødvendigvis opp effekten av nye målrettede legemidler eller gevinsten av å kombinere dem med etablert behandling. Derfor kan vi ikke uten videre bruke disse tallene til å anslå hvor lenge en pasient vil leve med dagens behandlingsmuligheter.

Slik kan du møte pasienten 

Fastlegen, eller den som henviser pasienten, skal si fra om mistanke om lungekreft og hva et pakkeforløp innebærer, ifølge Helsedirektoratet.⁵ Pasienten bør også få vite hvor henvisningen sendes og når første kontakt med sykehuset kan forventes, ifølge Helsedirektoratet. ⁶ Svar på bildeundersøkelser og prøver knyttet til kreftdiagnostikk blir som regel holdt tilbake i 14 dager før pasienten ser dem på Helsenorge. På den måten får legen ta kontakt først og ha en dialog med pasienten om dette, oppgir Helsedirektoratet.⁷ Onkologen møter pasienten etter at MDT har bestemt behandlingen. Ved onkologens avdeling får pasientene et eget skriv fra legen, som inneholder:  

• hva diagnosen er, tilpasset hva pasienten vil vite  
• en beskrivelse av hva som er planlagt videre  
• vedlagt behandlingsplan, timeinnkallelse og medisinliste  

Det samme notatet går til pasientens fastlege, slik at fastlegen vet hva pasienten har blitt informert om.  

Det handler om tid    

– Allerede før prøvesvarene kommer i innboksen, har en pasient rukket å google mye. Når de åpner prøvesvaret, oppleves det som å få en dom. Her er det helt avgjørende at legene er raske på ballen for å hjelpe dem å håndtere det svaret, mener Lungekreftforeningen og fortsetter:  – Bare én dag uten å ha noen å spørre, vil kunne føre til at feilinformasjon eller unyanserte svar fra KI blir virkelighet for pasienten. For legene går dagene fort. For pasientene kan ventetiden kjennes uendelig lang. Det du som lege kan påvirke, er at et riktig svar og forståelig bilde er på plass før et søk eller KI-svar rekker å skape et annet.