Psykososiale forhold viktige ved opplevelse av smerter

Dette er andre del av artikkelserien om psykologiske utfordringene som følger av det å leve med en kronisk sykdom.

Psykososiale forhold er viktige for opplevelsen av smerter. Smerteopplevelser påvirkes av mye mer enn betennelsen i kroppen. Tanker, følelser, forventinger og psykososiale forhold er av stor betydning, påpeker  psykologspesialist Elin Fjerstad.

–Noen av pasientene som har leddgikt opplever fortsatt smerter selv om de er i remisjon. Da er det lurt å ha en tverrfaglig tilnærming slik at man prøver ut ikke-medikamentelle tiltak før man eventuelt endrer den medikamentelle behandlingen, sier Elin Fjerstad. 

Smerter forsterkes ved bekymringer

–Smerten sitter i kroppens ledd og muskler, men hjernen er alltid involvert i hvordan smerte oppleves for den enkelte.  Smerteopplevelsen påvirkes av mye mer enn betennelsen i kroppen, blant annet er tanker, følelser, forventinger og psykososiale forhold  av stor betydning.  Er man redd og bekymret når man har vondt, eller forventer å få vondt, oppleves smertene enda sterkere. 

–Det viktige er at pasientene får kunnskap om smerte og hva som påvirker smerteopplevelsen. Det er en sentral del av den psykologiske behandlingen som gis, men det bør også inngå i samtalen mellom helsepersonell og pasienten. Pasienten trenger kunnskap om at uansett hvor effektive medisinene er, så fjerner de nødvendigvis ikke all smerte. 

Sykdomsinformasjon til innvortes bruk 

Leger og sykepleiere kan være med i ”heiagjengen” til kroniske pasienter – de som ser og anerkjenner hva det krever å leve med sykdom og plager, og som minner pasienten på hvor viktig det er å trene de mentale musklene så vel som de fysiske. Sykdom er dessuten en rikholdig kilde til bekymring, og bekymring gir mye mentalt støy og stjeler mye energi.

– Her er det viktig at vi etterspør hva pasienten tenker om sykdommen og får frem eventuelle bekymringer som pasienten har. Jeg oppfordrer mine pasienter til å spørre revmatologen: ”Hva skal jeg tenke når smertene ikke gir seg?”, eller ”hva skal jeg tenke om det at sykdommen er i remisjon, men at jeg fortsatt er så utmattet”? 

Helsepersonell har mye kunnskap om sykdommen og kan gi ”sykdomsinformasjon til innvortes bruk”, støttetanker som pasienten kan trekke frem som alternativer til egne katastrofetanker eller motløse tanker, sier Fjerstad.
 

Trenger hjelp til å balansere livet med kronisk sykdom

–Man må gi sykdommen akkurat nok oppmerksomhet til at man får det beste ut av livet, sier psykologspesialist Elin Fjerstad.

–Å leve med en kronisk sykdom som RA er en krevende balansegang  mellom å ta for lite eller for mye hensyn til sykdommen. Begge deler kan man bli sykere av. Det handler om å gi sykdommen akkurat nok oppmerksomhet til at man får det beste ut av livet. Mestringen av kronisk sykdom følger ikke med på kjøpet av en diagnose, og mange pasienter trenger mer hjelp til mestring enn de får i dag, sier Elin Fjerstad. 

Hun mener at revmatologen og revmatologiske sykepleiere er viktige støttespillere for pasienten. 

–Det er en rekke psykologiske utfordringer knyttet til det å leve med en kronisk sykdom som RA. For eksempel takle langvarige smerter eller vedvarende utmattelse (fatigue) uten å komme inn i onde sirkler og bli deprimert, eller motivere seg for å trene når kroppen er utmattet og vond, påpeker hun.  

Elin Fjerstad kjenner selv utfordringene med å leve med kronisk sykdom: Hun fikk juvenil revmatoid artritt som ettåring, i en tid der man ikke hadde de medikamentelle mulighetene som man har i dag.  

–Den gangen brukte man mye kirurgisk behandling, men jeg sluttet å telle antall operasjoner da jeg passerte 40, sier hun. Elin har også skrevet tre bøker: ”Frisk og kronisk syk” (2010),  ”Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag” med Torkil Berge og Lars Dehli som medforfattere, og  ”Lev godt med sykdom” (2016) sammen med Torkil Berge.

Synspunkt og vurderinger som fremkommer i artikkelen tilhører det enkelte intervjuobjekt og reflekterer nødvendigvis ikke Roche sitt syn. Intervjuobjektet har lest gjennom og godkjent artikkelen.

NO/RACTE/1612/0020