Innlegg av administrerende direktør Rajji Mehdwan i Finansavisen 10.04.2018

Norge ønsker å ta en global lederrolle i kampen mot en av vår tids største helsetrusler. Tett samarbeid med privat næringsliv, og nye måter å jobbe på, vil være avgjørende.

Ambisjonen i Jeløy-plattformen er klar: Norge skal være en global pådriver for koordinert arbeid mot antibiotikaresistens.

Norske myndigheter har vært fremoverlente på feltet lenge. Helseminister Bent Høie har gjort arbeidet mot antibiotikaresistens til en kampsak og levert fra seg både en nasjonal strategi og en konkret handlingsplan. I fjor var Norge vertskap for et nordisk toppmøte hvor tematikken ble løftet. Statsminister Erna Solberg har stadig satt saken på dagsordenen blant verdens toppledere, blant annet under høynivåuken i FN.

«Jeg tror stadig flere tar inn over seg hva en fremtid uten virksom antibiotika innebærer», sa Høie i en tale hos Kreftforeningen nylig. Antibiotikaresistens og hvordan det truer også kreftomsorgen ble løftet til øverste hold.

Over hele verden utgjør multiresistente bakteriestammer en økende trussel mot menneskers helse. Historisk har pandemiske sykdommer av bakterielt opphav tatt livet av millioner av mennesker, noen ganger i løpet av bare kort tid. I det 14. århundre utslettet svartedauden, en bakteriell infeksjon forårsaket av Yersinia pestis, flere titalls millioner mennesker i Europa. 

Innføringen av penicillin i 1942 ble ansett som et mirakel – en magisk kur for sykdommer som tidligere hadde utgjort en sikker dødsdom. Oppdagelsen anses med rette som ett av de største medisinske prestasjonene i det 20. århundre.

I den samme talen hos Kreftforeningen sa Høie at «vi har interesse av at det utvikles nye antibiotika raskere slik at vi er i forkant av utviklingen». 

Oppfordringen hans er viktig og riktig. I Roche jobber våre forskerteam hardt med neste generasjon antibiotika – og også for å skape nye og bedre diagnostiske tester.

Roche var en stor aktør på feltet i mange tiår og utviklet en rekke vellykkede antibiotika. Millioner av pasienter har hatt god effekt av disse, inkludert de mange generiske, rimelige versjonene som har fulgt. Noen av Roches antibiotika står på WHOs liste over verdens essensielle legemidler. 

Roche har nå igjen satt fart i forskningen på anitibiotika, og vi har flere nye og moderne stoffer i tidlig klinisk utvikling. Vi jobber også med bedre diagnostiske verktøy som kan oppdage "bad bugs" på en pålitelig og rask måte – samt små, håndholdte enheter som gir klinikere rask og presis informasjon, slik at de bare forskriver antimikrobielle stoffer når det trengs – og dermed reduserer sannsynligheten for resistens. Dette er allerede et skritt i retning av mer personifisert helse.

Innen 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis hvert år hvis vi ikke får bukt med resistensproblemene, anslår en ekspertrapport fra britiske myndigheter. Det som nå er dagligdagse infeksjoner eller rutineinngrep på sykehusene kan bli livstruende. Dit vil ingen.

WHO har fastslått at vi står overfor en verdensomspennende krise, som krever en omfattende innsats som myndighetene ikke kan løse alene. 

Her må aktører som sykehus og universiteter, landbruket og ikke minst det private næringsliv og legemiddelindustrien på banen. Nettopp derfor tar Roche, som verdens største biotech-selskap, et økende ansvar. Men vi er heldigvis ikke alene.

Sammen med andre globale selskaper og organisasjoner signerte vi en erklæring under World Economic Forum i 2016, etterfulgt av et veikart med mer konkrete tiltak. Det handler om å investere i forskning og utvikling for å møte folkehelsebehov, og å forbedre tilgangen til antibiotika, vaksiner og diagnostikk.

Roche har også inngått et langsiktig, offentlig-privat partnerskap med Biomedical Advanced Research and Development Authority (BARDA) i det amerikanske helsedepartementet. BARDAs Broad Spectrum Antimicrobial Program har som mål å engasjere industripartnere i et forsøk på å bekjempe økningen i resistens.

Den strategiske alliansen med BARDA gir betydelig finansiering for å akselerere utviklingen av både nye antibiotika og nye diagnostiske tester, for eksempel gjennom raskere kliniske studier. 

For det haster. Vi må lære å gjøre ting annerledes, og vi må alle være smidige. Ikke bare industrien, men også helsemyndighetene. Læringskurven vil være bratt fremover. 

Vi ser tydelig at også norske myndigheter deler disse visjonene, og er åpne for en tettere dialog om hvordan vi kan dra veksler på hverandres arbeid.