Pasientdialog del 2: Fire gode vaner i pasientdialog

For å nå frem til pasienten med budskapet, anbefaler professor Pål Gulbrandsen at leger og sykepleiere følger den internasjonale modellen for pasientdialog: ”Fire gode vaner for pasientdialog,”  –Vi tror vi er pasientorienterte, og vi skjønner ikke at vi ikke når frem med kompleks informasjon  til pasienten, sier Gulbrandsen.

–Før en kronisk syk pasient kommer til konsultasjon, bør vi reflektere over hva pasienten skal sitte igjen med etter samtalen. Man bør helst ikke velge mer enn tre budskap. En slik prioritering av budskap kan imidlertid være vanskelig, påpeker lege og professor Pål Gulbrandsen ved Klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri, Akershus universitetssykehus. Han er en internasjonal kapasitet innen pasientdialog.

Mye informasjon er ikke nødvendigvis god informasjon

–Dette er en utfordring for oss akademikere, som gjerne setter likhetstegn mellom mye informasjon og god informasjon. Vi tror vi er pasientorienterte, men vi mangler forståelse for kompleksiteten i samtalen. Vi skjønner ikke at vi ikke når frem med informasjonen til pasientene, sier Gulbrandsen. Han tror at en av grunnene til dette er lite opplæring i pedagogisk kommunikasjon i utdannelsen.

Pål Gulbrandsens arbeid med pasientdialog bygger på Kaiser Permanentes modell (1)  ”Fire gode vaner for pasientdialog”. Han anbefaler at leger og sykepleiere følger disse vanene:

1. Invester i en god begynnelse
2. Kartlegg pasientens forventninger og preferanser
3. Vis empati
4. Invester i avslutningen

1. Invester i en god begynnelse

–Utfordringen er at vi ofte ikke har kartlagt hva pasienten vil ha ut av konsultasjonen i starten av samtalen. Spesielt i dialog med kroniske pasienter bør vi avklare hva som er viktigst for pasienten.  Vi kan spørre: ”Hva er det viktigste du vil at jeg skal hjelpe deg med i dag?” Noen vil tro at dette er en omvei i forhold til målsetningen med samtalen, men det er snarere en snarvei for å forstå pasientens situasjon. Uforløste spørsmål og feil forestillinger fra pasienten kan stå i veien for å komme gjennom med budskapene, og føre til at konsultasjonen trekker ut i tid. Etter å ha vært gjennom en innledende dialog, må man raskt revurdere budskapene som vi i utgangspunktet ønsket at pasienten skulle sitte igjen med.

AHUS-professoren påpeker at det for noen som mangler erfaring, så kan en slik tilnærming oppleves som en utfordring – man mister noe av initiativet i møtet. Med erfaring så vil dette bare oppleves positivt for alle parter.

–Pasienten vil oppleve å bli sett mye mer.

2. Kartlegg pasientens forventninger og preferanser

Den andre gode vanen for pasientdialog er å avklare hvilke forestillinger pasienten har om sin tilstand og hva som kan gjøres. Gulbrandsen er opptatt av at man kartlegger pasientens forventninger og preferanser.

–Før en konsultasjon med revmatiske pasienter vet vi at de ofte har smerter og kanskje manglende funksjon. Det kan medføre at vi blir for opptatt av at det er dette vi skal behandle. Men det er mye viktigere å få pasienten til å snakke om sine forestillinger, sier han. Feil forestillinger kan stå i veien for god etterlevelse av behandlingen.

Gulbrandsen er skeptisk til en del kvantifiserende spørsmål for å avklare utviklingen til pasienten.

–Det er vanskelig å skulle avklare smerte på en skale fra 1-10. Da er det lettere å svare på: ”Er du bedre eller dårligere nå, i forhold til forrige gang?” Enda bedre er det hvis man prøver å avklare hvordan smerten påvirker dagligliv og samliv, fremfor å komme frem til ett tall. Spør heller pasienten: ”Hva hindrer smerten deg i å gjøre?” For en pasient vil det oppleves som positivt at legen faktisk spør om hvilke hverdagsvanskeligheter sykdommen eller behandlingen påfører dem, sier han.

3. Gi ros og anerkjennelse

Gulbrandsen er opptatt av at legen utviser empati når pasienten forteller om sine hverdagsutfordringer, uten at dette tar for mye tid.

–Empati må ikke forveksles med høflig interesse eller det å skape en jovial stemning. Det handler mer om å gi anerkjennelse ved å si – og mene:  ”Jeg forstår godt at dette må være vanskelig,” eller ros ved å si: ”Det er godt gjort å holde ut.” Dette gir bedre kontakt med pasienten, sier han. Å vise empati er den tredje gode vanen for pasientdialog.

4. Bruk halve tiden på å få en god avslutning

Generelt brukes det for mye tid på diagnostikk, og for lite på informasjon, mener Gulbrandsen.

–Den fjerde gode vanen handler om å investere i avslutningen. Man bør bruke halvparten av tiden i konsultasjonen på dette. Avslutningen handler om å gi informasjon om det som skal skje videre og sikre god etterlevelse.

–Tidligere brukte vi begrepet ”compliance”. Dette har man gått bort fra – det har et for sterkt innslag av lydighet i seg. Nå bruker vi begrepet ”adherence”. Det har et mye sterkere preg av medbestemmelse og brukerinvolvering. Problemene ved lav brukermedvirkning øker ved kroniske sykdommer. Desto viktigere er det at pasienten får ta del i beslutningen, sier Gulbrandsen. Dette er fornuftig bruk av tiden:

–Pasienten må skjønne at årsaken til at jeg tar medisinen, er at jeg unngår å få mer vondt, sier han. Pasientene må få hjelp til å balansere et kortsiktig og langsiktig fokus.

Dette er andre del av artikkelserien om god pasientdialog

Referanser

1. Stein T1, Frankel RM, Krupat E.; Enhancing clinician communication skills in a large healthcare organization: a longitudinal case study; Patient Educ Couns. 2005 Jul;58(1):4-12

Synspunkt og vurderinger som fremkommer i artikkelen tilhører det enkelte intervjuobjekt og reflekterer nødvendigvis ikke Roche sitt syn. Intervjuobjektet har lest gjennom og godkjent artikkelen.  

NO/RACTE/1612/0020